Bryggerhuset i ny prakt

top feature image

Bryggerhuset i ny prakt

Da vi overtok gården var Bryggerhuset det første vi startet å renovere. Her hadde det tidligere vært to rom for utleie og et stort slakterom som ble brukt som lager de senere årene.

Utvendig så har Bryggerhuset fått nytt tak og nye takrenner, ny drenering, skiftet dårlig kledning, malt, skiftet vinduer og dører.

Inne har vi revet ut og bygd opp alt fra bunnen av. Gulvet i det gamle slakterommet ble isolert og støpt nytt. Samme med gulvet i det lille rommet i sydenden som vender opp mot gården. Dette har blitt gjort om til bad, og har fått varmekabler. Det største rommet i sydenden er blitt delt inn i en gang og et soverom. Gangen inneholder ytterdør, dør inn til stue/kjøkken, dør inn til bad og en dør inn til soverommet. 

Stor takk til kårkall Dag Fjeldstad for god hjelp.

Arne Fjeldstad skrev dette om Bryggerhuset: 

Det gamle bryggerhuset sto i sydenden av det gamle fjøset, og i vest på linje med det opp mot berjet på gårdsplassen. Mellom bygningen og bryggerhuset var det bare ei tronge på 2-3m. Her var det liten trafikk, det gikk en sti der og vannet fra gårdsplassen gikk ned her. Det sto en krakk ved bryggerhusveggen. Der satt vi mye i eftassola om sommeren. Vi bodde ofte her om sommeren, det var kjølig med tømmervegger og hellelagt jordgulv, så det ble lite gulvvask også. Mens vi bodde her fikk vi malt gulvene inne. Malinga trang lang tørk den gangen.

Det var vanlig i bygda å bo i bryggerhuset om sommeren, og noen hadde også feriegjester inne samtidig. Det var også bakerovn der, samt drengstue og et gangrom jeg husker fullt av skrot. Men i skrothaugen fant vi den fine biedermeiersofaen som ble gjordt i stand og står her fortsatt. Jeg tror ikke det gamle bryggerhuset ble revet før det nye var på plass i 38, for Marinius Kristiansen var gutt her da og deltok i bygginga, og han bodde i den gamle drengstua. Ved bygginga av det nye bryggerhuset fungerte bestefar som byggmester, og vi andre var med etter behov.Bestefar var 71 år i 38, noe jeg ikke tenkte over den gang. Han var høyt og lavt, han skjøtte takstoler og la opp sakser, og uten noe særlig stillasjer. 

Bryggerhuset har et stort, uisolert rom i nord som ble brukt til b.a. slakting, da det var stor bryggepanne der. Hjemmeslakting var vanlig helt til de siste par årene. Vi slaktet bare griser der, og bare et par ganger i året, med opptil ni om gangen.I sydenden var det to rom, det i øst var størst. Det var tenkt som fruktrom, da det var noe fruktdyrking her da. Her var det kjellerlem med pasasje til kjelleren. 
Det andre rommet var mindre og var tenkt til drengstue. Det var få drenger etter den tida, men vi tre brukte rommene som soveværelse.

Etter som onga våre vokste til, var de ungdomsstue og mopedverksted også. Etter at vi begynte med turister, satte vi inn dører utenfra og fikk to hytter med fire og to køyesenger, kokeplate og kjøleskap.

Arne Fjeldstad
7. generasjon på Frøyhov

Comments are closed.

Post navigation