Gammel finneplass
Finneflaksetra er gammel finneplass. I 1665 fikk Simen Jacobsen Finne bygselseddel av fogd Jacob Luth, og noen år seinere kom enda en finne og slo seg ned her. Han het Berhel Berthelsen, men ble ikke nevnt i finnemanntallet 20 år seinere, i 1686. Da satt Simen Flagseter på plassen med hustru og fem barn, og på Berthels tidligere plass satt en annen finnefamilie, hvor husfaren Mathis Knudsen livnærte seg med arbeid i bygden. Da Oluf Næs i 1680-årene ville rydde jord og bosette seg ved Finneflaksetra, kom det til konflikt mellom bygdefolk og finner. Hole-bøndenes seterrett på Krokskogen er mye eldre, men har rimeligvis ligget nede fra Svartedauen til langt ut på 1600-tallet på grunn av ubrukt jord i bygda, som kunne nyttes til beitehavn i stedet for å dra med buskapen til skogs.
Finneflaksetra
Finneflaksetra var fra 1600- tallet en skyldsatt plass. Da fogd Jacob Luth bygslet den bort til Simen Jacobsen Finne i 1665, var skylda 1 lispund. Denne ble seinere overtatt av de gårdene som hadde seterrett her – Frøyhov og Nordre Gjesval – med 1 ⁄2 lispund på hver. Da Nedre Frøyhov ble delt i to bruk i 1791, fikk de to gårdpartene hver 1 ⁄4 lispund i Finneflaksetra som siden har tilligget gårdene.
